Verkstedsanlegget ligger langs Nesveien og ble tatt i bruk i 1924. Det besto opprinnelig av en verkstedbygning, vognhaller og administrasjonsbygning, alle bygget i tegl (murstein). Arkitekt var Just Borthen.
Frem til Bærumsbanen ble forlenget til Kolsås stasjon i 1930, var Haslum stasjon endestasjon. Vognene gikk på enkeltspor frem til verkstedsanlegget på Avløs. I forbindelse med at Bærumsbanen ble forbundet med Røabanen ved daværende Sørbyhaugen stasjon i 1942, ble det også lagt dobbeltspor forbi Avløs og videre til Kolsås stasjon.
I 1967 ble det oppført en større hall av stål uten oppvarming og dører. Denne ble kalt "fryseboksen" og var tegnet av arkitekt Peer Qvam. Tidlig på 1980-tallet ble det oppført et nytt lakkeringsverksted. Betjeningen holdt opprinnelig til i noen utrangerte vognkasser, men etter andre verdsenskrig (1940–1945) ble det satt opp en "tyskerbrakke" som nytt betjeningsrom.
Anlegget på Avløs står på Bærum kommunens verneliste og har høy sosialhistorisk verdi. AS Oslo Sporveier ønsket på slutten av 1990-tallet å selge anlegget, men Bærum kommune nektet å omregulere området.
Fra 2002 til 2015 ble anlegget på Avløs kun brukt som verksted og oppstillingssted for museumsvogner.
Da Kolsåsbanen ble rustet opp til T-banestandard (metrostandard), ble Vognhallområdet oppgradert til driftsbase for T-banen. Driftsbasen ble ferdigstilt av Veidekke i 2015, med en kostnadsramme på nesten 300 millioner kroner. Basen inneholdt da fire haller med en samlet grunnflate på 16 000 kvadratmeter, og hadde kapasitet til innendørs parkering av 25 vognsett (75 vogner). Under det nye anlegget var det en parkeringskjeller med 45 parkeringsplasser for de ansattes biler.
Bygningene som hørte til den nye basen, var tegnet av Arne Henriksen arkitekter AS, og rådgivende konsulent var Aas Jakobsen AS. I de gamle bygningene ble det gjort en del endringer innvendig, men de utvendige fasadene og jernvinduene ble beholdt.
Basen betjente hele T-banenettet og var viktig å få etablert, da det ikke var nok kapasitet på de to basene på Ryen stasjon og Majorstuen stasjon. Samtidig gjorde forlengelsen av Kolsåsbanen det hensiktsmessig å ha en base i vest.
Basen sørget for vask og vedlikehold av vognsettene. Her fantes et sentralstøvsugeranlegg og søppelsugeanlegg. En av vognhallene var forbeholdt fjerning av tagging og graffiti.
Tidligere var Avløs det eneste sted Ruter hadde mulighet til å utføre hjuldreiing på trikkene. Etter at vognhallen på Avløs stengte, overtok vognhallen på Holtet ansvaret for lakkering og sliping av trikkemateriellet. Hjuldreiing betyr å slipe hjulene slik at de blir sirkelrunde igjen etter å ha blitt slitt skjeve, for eksempel ved nødbremsing.
Bærumsbanen bygget en stasjonsby for ansatte, vest for vognhallen. Denne fikk tilnavnet "Kongo", og besto av små boliger med hage. Husene lå langs Odins, Tors og Balders vei.
Se egen omtale.
Ved vognhallen bygget tyskerne under andre verdenskrig (1940–1945) et bunkeranlegg. I forbindelse med dette var det et utkikkstårn oppe på åsen syd for hallen. Se egen omtale.
Mer om Kolsåsbanens historie: Se Kolsåsbanen.
Avløs base−Sporveien AS
murbetong.no
Mathisen, Bjørn Magne. (2021). Historien om Ekeberg, Løkeberg og Haslum − og litt om Avløs og Nes. Bestilles privat: bmmathis@online.no eller telefon: 906 02 658
Verkstedsanlegget ved Avløs stasjon
